Bachelor 2018 dok. 2
Hvordan kan sykepleier kommunisere til pasienter med cancer cervix om seksualitet?
Som er blitt behandlet for cancer cervix grad 3 eller 4?
Best services for writing your paper according to Trustpilot
Bakgrunn for valg av emne.
De siste årene har cancer cervix hatt et større fokus enn tidligere, og i 2017 arrangerte kreftforeningen #skjekkdeg – kampanjer over hele landet for at kvinner skal ha muligheten til gratis celleprøver. Kvinner over hele Norge ble under denne perioden oppfordret til å ta celleprøver for å avdekke livmorhalskreft og celleforandringer, og målet var å oppdage dette i et tidlig stadie (Kreftforeningen.no, 2018). Forfatteren av oppgaven har valgt å fokusere på det seksuelle aspektet ved cancer cervix, fordi det er gjentagende i alle forskning- og fagartikler at det er for lite fokus på kommunikasjonen rundt dette.
Problemstilling.
Hvordan kan sykepleier kommunisere med pasienter med cancer cervix om seksualitet?
Hensikt
Hensikten med valg av tema er å belyse sykepleierens ansvarsområde angående kommunikasjon om seksualitet til pasienter med cancer cervix. Forfatteren av oppgaven ønsker å kartlegge via forskningsstudier, pasientens- og sykepleierens opplevelse av problemområder knyttet til kommunikasjon om seksualitet etter cancer cervix.
Forfatteren av oppgaven ser det videre viktig å belyse sykepleierens rolle overfor å gi helhetlig omsorg til pasienten, som også innebærer å snakke om de psykologiske aspektene. Erfaringsmessig har forfatteren av oppgaven en subjektiv oppfatning av at dette er et tabubelagt tema som ofte ikke tas opp til diskusjon med pasienten og deres partnere.
Teori
Forfatterne tar for seg yngre pasienter som har fått diagnosen livmorhalskreft, og hvilke seksuelle utfordringer dette kan medføre. Pasientgruppen har alder fra 25-35 år. Her vil vi gå nærmere inn på kreftsykdommen cancer cervix, samt det seksuelle aspektet ved sykdommen. Teoretiker Joyce Travelbee og kommunikasjon med pasientene og pårørende vil også være et fokusområde. Dette vil bli forklart i teoridelen
Metode
Forfatterne bruker i denne oppgaven selvvalgt litteratur, pensumlitteratur for sykepleie, fagartikler, forskningsartikler og pasienterfaringer. Med bakgrunn fra de ulike referansene vil dette belyse problemstillingen
INNLEDNING
Bakgrunn for valg av emne.
De siste årene har cancer cervix hatt et større fokus enn tidligere, og kvinner mellom 25-69 år får hvert tredje år innkalling til lege eller gynekolog for å ta celleprøver av livmorhals. Dette er for å fange opp eventuelle celleforandringer som igjen kan føre til kreft (Kreftforeningen, 2018).
Forfatterne av denne oppgaven har valgt å fokusere på kommunikasjon om seksualitet til pasienter med cancer cervix, og om hvorfor det er viktig med større fokus rundt dette. Det er videre nevnt noe teori om cancer cervix for å oppnå en forståelse hos leseren, men dette er ikke hovedfokus i oppgaven.
Forfatterne av oppgaven har erfaring som pårørende, praksis gjennom studiet og deltidsjobb til pasienter med kreftdiagnose. En kreftdiagnose er noe som rammer globalt, og erfaringsbasert kjenner de fleste noen, har opplevd å være pårørende eller har hatt en kreftdiagnose selv. Det blir generelt snakket mye om kreft i samfunnet, men forfatterne har opplevd at seksuell helse til pasienter med livmorhalskreft er noe det ikke snakkes mye om. Mange har en oppfattelse av at når en pasient er kreftfri er den frisk, noe forfatterne har lest flere artikler om som motsier denne påstanden. Gjennom å ha lest artikler om dette, viser det seg at det er et stort ønske fra pasientene sin side at helsepersonell tar opp tema om seksualitet ved kreftdiagnose. I sammenheng med dette og vår oppfatning av diagnosen og diagnosens utfall, blir det snakket lite med pasientene om seksualitet etter livmorhalskreft. Dette blir belyst i blant annet artikkelen “Etterlyser samtale om sex og samliv etter kreft” publisert på sykepleien.no. Artikkelen er et intervju med en kvinnelig cancer-pasient som sier hun opplevde det å snakke om seksuell helse med helsepersonell som vanskelig og tabubelagt. Kvinnen hadde en forventning om at sex, samliv og barnløshet var et tema og ble fulgt opp ved gynekologisk kreft, samt at en samtale dedikert til dette temaet var en obligatorisk del av pakkeforløpet.
I 2017 arrangerte kreftforeningen #skjekkdeg – kampanjer over hele landet for at kvinner skal ha muligheten til gratis celleprøver. Kvinner over hele Norge ble under denne perioden oppfordret til å ta celleprøver for å avdekke livmorhalskreft og celleforandringer, og målet var å oppdage dette i et tidlig stadie. Dette tiltaket har vist seg å være en bidragsyter til mer fokus rundt kreftformen, samt privatpersoner som har stått frem med diagnosen.
https://sykepleien.no/2017/05/etterlyser-samtale-om-sex-og-samliv-etter-kreft
Yngre kreftpasienter er noe sykepleiere møter ute i praksis, og det er derfor viktig at vi har kompetanse til å sette oss inn i, samt kommunisere med pasientene om deres ulike utfordringer i forhold til blant annet livmorhalskreft. God sykepleie er rettet mot å lindre lidelse. (Kristoffersen, Nordtvedt & Skaug, 2011, s. 250-251.).
HENSIKT
Hensikten med vår bacheloroppgave, vil være å sette mer fokus på samhandlingen mellom sykepleiere og pasienter med livmorhalskreft og seksuelle utfordringer.
I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere står det beskrevet at sykepleiere har et ansvar for å ivareta håp, mestring og livsmot, samt ivareta enkeltindividets behov for helhetlig omsorg (Norsk sykepleierforbund, NSF, 2017). Sykepleierne møter ofte pasientene med kreftdiagnose i sårbare situasjoner, hvor opplevelsen av urettferdighet, tap av kontroll, sorg over tap av funksjoner som seksualitet eller endret utseende står sentralt (Kreftforeningen, (s.a.).
Årlig er det ca. 300 kvinner i Norge som rammes av livmorhalskreft, ca. 100 av disse pasientene dør av sykdommen. Denne krefttypen utvikler seg i livmorhalsen mellom plateepitel og sylinderepitel, som er et cellelag. Livmorhalskreft utvikles ofte via det seksuelle overførbare humant papillomaviruset, og det er nå i senere tid innført vaksine mot viruset i vaksinasjonsprogrammet for jenter (Klinisk sykepleie 2, 2010, s. 37). Livmorhalskreft kan skade kjønnsorganet som vil kunne påvirke seksuallivet. Sykepleierens oppgave vil være veiledning og åpenhet til å snakke med pasienten om problemer og deres behov. Pasienten som har fått en kreftdiagnose rammes ofte av sjokk eller vantro, og det er derfor viktig at sykepleieren tilpasser informasjonen og veiledningen. Informasjonen som skal gis burde være
Avgrensning og problemstilling.
Hvordan kan sykepleier kommunisere til pasienter med cancer cervix om seksualitet?
Oppgaven tar for seg yngre kvinners seksuelle utfordringer etter livmorhalskreft, og hvordan sykepleier kan bidra til mer åpenhet rundt seksuell helse. Oppgaven tar for seg yngre kvinners psykiske utfordringer under og etter livmorhalskreft. Hvordan kan sykepleiere gi trygghet og åpenhet til kvinner med livmorhalskreft, og hva er tilstrekkelig trygghet for denne pasientgruppen? Forfatteren vil gjøre noen avgrensninger i forhold til problemstillingen, andre former for kreftdiagnoser vil det ikke tas for seg. Fokusområdet vil være kvinner som har hatt en alvorlig grad tre eller fire eller er blitt kvitt cancer cervix.
Forskning og litteratur rundt temaet blir anvendt, samt noe fokus på pasientopplevelser. Forfatteren vil anvende Joyce Travelbee sitt sykepleieperspektiv i denne oppgaven, da vi mener hennes sykepleieteori er relevant. Travelbee står for et menneske-til-menneske forhold, og at hvert menneske er unikt. For å oppnå mennesket-til-menneske-forhold er kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient essensiell. Sykepleieteorien omhandler at sykepleieren kan hjelpe pasienten å oppnå sine behov ved god kommunikasjon. Dette er noe forfatteren synes er sentralt i oppgaven for å belyse problemstillingen.
Som er blitt behandlet for cancer cervix grad 3 eller 4?
Begrepsavklaring
Definisjon av ulike begreper som blir brukt videre i oppgaven.
Sykepleier:
Sykepleier er en lovbeskyttet tittel, noe som vil si at det må en autorisasjon via Lov om helsepersonell til. For å oppnå autorisasjon som sykepleier kreves det 3 år utdannelse som til slutt ender i en bachelor. Sykepleieren skal kunne arbeide både klinisk og administrativt (Kirkevold & Bringsli, 2017).
Kreft:
Felles for kreft er at sykdommen starter i en celle med genskade, slik at genen muterer og endrer struktur. Når cellen deler seg føres genskaden videre gjennom flere cellegenerasjoner, og det oppstår til slutt en celle som har egenskapene til en kreftcelle (Ørn, Mjell & Bach-Gansmo, 2011, s.127).
Livmorhalskreft/ Cervixcancer:
En kreftform som utvikler seg i overgangen mellom plateepitel og sylinderepitel. Den befinner seg som regel i mormunnåpningen, hvor det er flerlaget plateepitel som kler utsiden av livmortappen og går over til enlaget sylinderepitel i cervikalkanalen. Livmorhalskreft utvikler seg som regel langsomt, og det kan ta flere år fra celleforandringene begynner til det dannes en svulst ( Almås, Stubberud & Grønseth, 2010, s. 37).
Seksuell helse:
Seksuell helse blir i dagligtale referert til alle aspekter ved det å være en seksuell person, og blir sett på som en viktig del av god helse og livskvalitet. Seksuell helse er en tilstand av følelsesmessig, mental, sosial og fysisk velbefinnende i forbindelse med seksualitet. (Kristoffersen, Nortvedt & Skaug, 2011, s. 72-73).
Kommunikasjon:
Kommunikasjon betyr å formidle og dele ideer, informasjon, gjerne ved hjelp av språk – men kan også foregå uten. Menneskelig kommunikasjon kan defineres som det å dele tanker med andre individer, og å uttrykke disse på ulike måter gjennom språk, kroppsspråk eller handlinger. Når mennesket kommuniserer er hovedmålet å formidle et aktuelt budskap. (snl.no, 2018)
TEORIDEL
Dette er en bacheloroppgave i sykepleie og en forståelse av sykepleiefaget i relasjon til det valgte tema, må klargjøres. Videre må annen relevant teori presenteres. Studenten må anvende vitenskapelig litteratur som er relevant for studiet. Det kreves at studenten i framstillingen anvender det teoretiske fagstoffet på en selvstendig, kritisk og analytisk måte.
Joyce Travelbee
Forfatteren vil anvende Joyce Travelbees sykepleieteori i oppgaven, på grunnlag av hennes teori om hvert enkelt menneske som en unik person. Travelbees sykepleieteori tar utgangspunkt i at sykepleiere skal hjelpe pasienten som befinner seg i en sykdomssituasjon til å finne en mening med det han opplever. Her må sykepleierne danne et menneske-til-menneske-forhold. Travelbee vektlegger videre at det er viktigere å fokusere på at sykepleierne kjenner til pasientens opplevelse av sykdommen, enn å forholde seg til diagnosen (Kristoffersen, Nortvedt & Skaug, 2011, s. 220). Pasientene som opplever å få en kreftdiagnose vil kunne oppleve uvisshet om hva som kommer til å skje, og store bekymringer rundt dette (Kreftforeningen, (s.a.). Det er derfor viktig at sykepleierne etablerer et godt forhold til pasientene, for å kunne møte deres behov av hjelp i en krevende situasjon (Kristoffersen, 2011, s.220).
Joyce Travelbee ble født i New Orleans i USA i 1926 og døde i 1973. Hun tok videreutdanning som psykiatrisk sykepleier og arbeidet hennes var rettet mot det mellommenneskelige aspektet ved sykepleie. Joyce Travelbees filosofiske og sykepleieteoretiske måten å tenke, på har hatt og har fremdeles en sentral rolle i sykepleierutdanningen. Travelbee definerer sykepleierollen som:
“Sykepleie er en mellommenneskelig prosess der den profesjonelle sykepleieren hjelper en person, en familie eller et samfunn med å forebygge eller mestre erfaringer med sykdom og lidelse, og om nødvendig å finne en mening med disse erfaringene” (Travelbee, 1999, s. 29).
Forfatteren forstå det slik at det er sykepleieren i Travelbees tenking som må dannet grunnlaget for å hjelpe en person, familie eller et samfunn. Sykepleieren må legge vekk sine fordommer overfor pasientene for å kunne se deres behov. Sykepleierens oppgave omhandler mer enn kun å hjelpe pasienten med praktiske prosedyrer ut fra diagnose. Sykepleieren skal også møte pasienten på en empatisk og sympatisk måte, og lytte til pasientens psykologiske behov og opplevelse av lidelsen.
Travelbee har vært opptatt av at det er mennesker som søker hjelp til sykepleierne, og tar sterk avstand fra generaliseringen som knyttes til pasientbegrepet. For sykepleieren skal det være viktig å kjenne til menneskets egen opplevelse av situasjonen, enn å kun forholde seg til pasientens diagnose. Travelbee vektlegger at enhver sykdom eller skade er en trussel mot mennesket, og det er her menneskets opplevelse av sykdommen som er viktig. Sykepleierens oppgave er å utforske sammen med mennesket som opplever sykdommen, hvilke meninger pasienten tillegger tilstanden, dette kan ikke sykepleieren bestemme på forhånd (Kristoffersen, 2011. s. 217).
Hos pasienter som får en kreftdiagnose vil det kunne oppstå mange psykiske reaksjoner. Pasientene som får påvist kreftdiagnose kan ofte føle på meningsløshet og urettferdighet med “hvorfor skjedde dette meg?” (Kreftforeningen, s.a.). Travelbee mener at det ligger i enkeltmenneskets natur å søke en mening i det som har skjedd, men de svarene som gir mening må mennesket finne frem til selv. Sykepleiernes rolle overfor at pasientene skal oppleve en mening med tilstanden, hevder Travelbee vil være å vise at personen fremdeles har verdi og er meningsfull for andre. Det er her viktig at sykepleierne og de nærmeste kontinuerlig støtter og hjelper mennesket, slik at det kan utvikle og opprettholde en mening med tilværelsen (Kristoffersen, 2011, 2. 219).
Møte med pasienten
Når sykepleieren og pasienten møtes for første gang vil dette være det innledende møte for relasjonen som skal dannes. Det vil da kun være det generaliserte og stereotype oppfatningen av hverandre det baseres på. Sykepleieren forholder seg til alle pasienter likt, mens pasientens oppfatning av sykepleieren vil være på grunnlag av hvilke generelle forventninger den har. I det innledende møte dannes førsteinntrykket umiddelbart på grunnlag av vurderinger som er basert på personens væremåte, hvilke handlinger den foretar seg og språk. Sykepleierne må legge vekk sine forutinntatte oppfatninger av pasienten i det innledende møte, for å kunne møte pasienten slik han er som person.
Travelbee forklarer hennes sykepleieteorier om empatien ovenfor pasienten som “evnen til å trenge inn eller ta del i og forstå den psykiske tilstanden som en annen person er i der og da” (Kristoffersen, 2011, s. 220). Videre mener hun at empatien går over til sympati for pasienten når det tilføyes et ønske om å samarbeide eller hjelpe. Travelbee forklarer sympatien sykepleierne viser ovenfor pasientene som et engasjement i den andre som både kan uttrykkes verbalt og ikke-verbalt. Sykepleierne må derfor være tydelige i sine holdninger og væremåte overfor pasientene.
Kommunikasjon
Joyce Travelbee hevder kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient foregår til enhver tid de er tilstede sammen. Kommunikasjonen skjer på ulike måter, via utseende, atferd, holdninger, ansiktsuttrykk og samtale. Ulike måter å kommunisere på fremkommer om en er bevisst eller ikke. Den tiden sykepleieren bruker sammen med pasienten danner grunnlaget for å bli kjent som mennesker og deres behov, som fører til dannelse av menneske-til-menneske-forholdet. Kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient er essensiell for at sykepleier skal kunne oppnå sine mål med hensikt i pasientens beste. Dette baserer seg på sykepleierens forståelse av pasienten og hva den kommuniserer. Ved å bruke den informasjonen pasienten utrykker, kan sykepleieren planlegge og tilrettelegge for at pasientenes behov blir opprettholdt (Travelbee, 2001. s.135).
Det å kunne oppnå en god kommunikasjon med pasientene kan ha stor innvirkning på sykepleierens oppgave ved å gi helhetlig omsorg. Sykepleierens ansvar er å interessere seg for det andre mennesket, og gjøre det på en slik måte at en trekker det andre mennesket nærmere seg for å hjelpe. Kommunikasjonen sykepleieren formidler skal ha som hensikt å oppnå en forandring hos pasienten. Videre mener Travelbee at sykepleieren alltid skal vise pasienten omsorg for pasienten, hvor dette kan medføre at sykepleieren må være løsningsorientert for å kunne kommunisere på en måte som gjør seg forstått. En sykepleier som utøver gode kommunikasjonsferdigheter er i bedre stand til å utnytte budskapet pasienten bringer (Travelbee, 2001 s. 138).
Menneske-til-menneske-forhold
Travelbee hevder at sykepleierens mål og hensikt overfor pasientene kun kan oppnås ved å etablere et menneske-til-menneske-forhold. Dette forholdet kan kun skapes mellom personer. For å kunne oppnå et menneske-til-menneske-forhold er det essensielt at pasienten og sykepleieren har kommet videre fra det stadiet hvor de kun ser på hverandre som roller. De er nødt til å møtes innenfor et nytt stadium hvor de forholder seg til hverandre som unike individer, og ikke bare “pasient” og “sykepleier”. Det er flere faser som må opprettholdes for å kunne skape et slikt forhold, mener Travelbee. For å kunne skape et menneske-til-menneske-forhold må det være et innledende møte mellom sykepleieren og mennesket. Dette skal danne en framvekst av hvert enkelt individs identitet. For å kunne skape et godt forhold er det essensielt å vise empati og sympati for den andre, hvor det etableres gjensidig forståelse og kontakt mellom personene.
For å kunne oppnå et godt menneske-til-menneske-forhold med pasienten er kommunikasjonen et viktig redskap for sykepleieren. Travelbee beskriver kommunikasjonen som “en prosess der mennesker formidler sine tanker og følelser til hverandre” (Kristoffersen, 2011, s.221). Når sykepleieren møter pasienten vil det naturlig utspille seg kommunikasjon hvor det brukes ulike metoder for å kommunisere, som blant annet verbal kommunikasjon, mimikk, tonefallet, bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon i form av berøring. Sykepleieren må i møte med pasienten finne ut hva som skiller dette menneske fra andre mennesker sykepleieren må forholde seg til. I møte med mennesker som er i behov av sykepleie, er det viktig at sykepleieren ikke overfører sine egne behov til pasienten. For å kunne møte pasientens behov av sykepleie, er det grunnleggende at sykepleieren blir kjent med pasienten som person (Kristoffersen, 2011, s. 221).
Videre hevder Travelbee at det å lære pasienten å kjenne, vil være like relevant i sykepleieprosessen som å utføre en prosedyre eller gi fysisk omsorg. Ethvert møte sykepleieren har med pasienten vil bidra til å lære pasienten å kjenne. Hvis man skal lære pasienten å kjenne er kommunikasjonsferdighetene og teknikker noe sykepleierne må arbeide med å utvikle. Teknikker som Travelbee beskriver vil være nyttige for sykepleierne når de skal oppnå bestemte hensikter eller resultater, men det er ikke gitt at disse automatisk danner et godt pasientforhold. Når en skal danne et pasientforhold, er det viktig at ikke teknikkene som brukes i samtalen går utover den spontane og naturlige kommunikasjonen med pasienten (Kristoffersen, 2011, s. 221).
Cancer cervix
Cancer cervix eller livmorhalskreft er en kreftform som utvikler seg i livmorhalsen i overgangen mellom plateepitel og sylinderepitel. Svulsten invaderer og oppstår vanligvis i overgangssonen ved livmortappen. Årlig rammes ca. 300 kvinner i Norge av denne sykdommen, og omtrent 100 kvinner dør av den (Almås, Stubberud & Grønseth, 2013, s. 38-39).
Alle kvinner i Norge mellom 25 til 69 år har tilbud om screening med celleprøve av cervix hver tredje år, der hensikten er å fange opp eventuelle celleforandringer. Aldersgruppen forfatteren av oppgaven har valgt å fokusere på, er kvinner mellom 25-35 år for å avgrense relevansen for oppgaven (Ørn, Mjell & Bach-Gansmo, 2014, s. 402).
Ved livmorhalskreft skjer utviklingen over flere år, gjerne svært sakte, noe som gjør at de maligne cellene befinner seg som forstadier i epitelet over lengre tid før de invaderer dypere strukturer og gir opphav til en veldefinert svulst (Almås, 2013, s. 38).
Symptomer på cancer cervix varierer fra kvinne til kvinne, og avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg. Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet er ikke uvanlig symptomer ved livmorhalskreft. Opplevelsen av symptomer vil variere fra pasient til pasient, men noen av symptomene kan blant annet være blodig illeluktende utflod, uregelmessig menstruasjon og smerter i korsrygg. Selv om det finnes flere symptomer ved en mulig livmorhalskreft, er det på et tidlig stadium få symptomer på at en har det. I denne oppgaven er det derimot fokus på cancer cervix stadie 3-4, som er utvikling av svulst i nedre del av vagina, gjennom bekkenvegg eller gjennombrudd til blære og/eller rectum – samt spredning utenfor lillebekkenet (Almås, 2013, s. 37).
Humant papillomvirus er en persisterende infeksjon som kan gi celleforandringer, og blir karakterisert som en medvirkende infeksjon som bidrar til utvikling av cervixcancer. Ved virussmitte vil de fleste kvinner bli kvitt viruset, resterende kan utvikle celleforandringer. Viruset forstyrrer da celledelingen og kan medføre celleforandringer med liten alvorlighetsgrad, eller en videre utvikling til forstadier av kreft og deretter videre til kreft. (Ørn, 2014, s.401-403).
Behandling av livmorhalskreft utføres i forhold til grad og stadie av kreftutviklingen. Hvis det enda ikke har blitt utviklet cancer, blir det utført konisering. Konisering betyr å fjerne den ytre delen av cervix med laser, kniv eller slynge, og er et kirurgisk inngrep. Pasienten har da ikke cancer, men har blitt behandlet for forandringer som potensielt kunne utviklet seg til cancer. (Ørn, 2014, s.401-403).
Stadieinndeling ved livmorhalskreft deles inn i grad 1,2,3,4 og 5. Omfattende kirurgi der uterus, cervix, ovariene og lymfeknutene blir fjernet, samt etterbehandling med stråling og cytostatika er alternativer til alvorlig cancer cervix. Ved svært avansert cancer kan det være umulig å operere, og behandlingen kan være strålebehandling og cytostatika uten kirurgi. Cytostatika blir også kalt cellegift, og er ment for å bekjempe kreftcellene (Ørn, 2014, s.402).
Seksualitet
Seksualitet og seksuell helse blir definert som integrering av somatiske, emosjonelle, intellektuelle og sosiale aspekter – og blir ansett som positivt berikende for mennesket (Kristoffersen, 2015, s. 91)
Kjønnsidentitet og kjønnsroller, seksuell legning, kroppsoppfatning og evnen til forplantning er alle aspekter ved det å oppleve og å uttrykke seksuelle følelser. Nærhet til andre mennesker er en nødvendig forutsetning for god helse, uansett livssituasjon, og er et grunnbehov som utgjør et aspekt av det å være menneske. Seksuelle eller andre fysiske komplikasjoner etter livmorhalskreft er ikke uvanlig (Kristoffersen, 2015, s. 91-92).
Fysiske utfordringer og seksualitet
Etter kirurgi eller strålebehandling oppstår det ofte komplikasjoner. Komplikasjonene avhenger av hva som har blitt gjort. Ved omfattende kirurgi har det blitt fjernet mye vev i bekkenet, som kan føre til skade på nerver og redusert lymfedrenasje. Dette kan gi problemer med blæretømming, lymfødem og seksuell dysfunksjon. Ved strålebehandling har også tarmen blitt bestrålt, noe som ofte fører til tarmproblemer med diare og hyppig avføringstrang. Trang og kort vagina som fører til samlivsproblemer er heller ikke uvanlig. Ved slike fysiske problemer som igjen fører til problemer ved den seksuelle helsen, svekkes kvinnens selvbilde. Seksualitet er en forutsetning for reproduksjon, og er knyttet til intimitet, samkvem, følelser og identitet (Ørn, 2014, s.402-403).
Seksuelle problemer er problemer i ulike faser av den seksuelle respons- syklusen. Det angis at over halvparten av alle kreftpasienter vil oppleve seksuelle problemer etter diagnose og behandling. Hos kreftoverlevere er det ofte flere grunner til at seksuallivet endrer seg, både fysiske og psykiske forandringer. (Almås, 2015, s. 19-23).
Noen fysiske forutsetninger blir sett på som nødvendig for opplevelsen av lyst. De viktigste er normal anatomi i underlivet, normal blodforsyning, normal hormonstatus og et intakt nervesystem. Disse kriteriene blir ofte rammet etter behandling av livmorhalskreft. (Almås, 2015, s. 19-20).
Strålebehandling kan lede til redusert blodforsyning og skrumpning og stivhet av kjønnsorganene. Cellegift kan gi nerve og karskader – samt endringer i hormonproduksjonen som fører til nedsatt følsomhet og funksjon. Fruktbarheten kan nedsettes forbigående eller vedvarende, etter hvor omfattende livmorhalskreften har utviklet seg. Kreftbehandling av underlivet forstyrrer i mange tilfeller hormonbalansen, som igjen påvirker eggstokkene – som styrer produksjon av kjønnshormoner. Symptomer som kvalme, dårlig allmenntilstand og kondisjon, svekker også i mange tilfeller den seksuelle interessen hos den kreftrammede. Flere typer medikamenter kan også forstyrre den seksuelle respons syklusen. (Loge, Dahl, Fosså & Kiserud, 2013, s. 93).
Psykiske utfordringer og seksualitet
Psykiske symptomer er ikke uvanlig under og etter kreftbehandling, og kan påvirke lyst og evne til sex. Uro, engstelse, nedsatt stemningsleie, bekymring eller følelse av lite glede i livet og frykt for tilbakefall, samt følelsen av å være sårbar påvirker ofte. Endret kroppsbilde eller følelsen av å ikke mestre livet er ikke uvanlig. (Loge, 2013, s. 94).
Metode
Søkeprosessen
Forfatteren av bacheloroppgaven har anvendt pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, fagartikler og forskningsartikler. Litteraturen som er anvendt i oppgaven omhandler sykepleieteori, menneske-til-menneske-forhold, kommunikasjon og møte med pasienten. Dette er teori som vil belyse problemstillingen: Hvordan kan sykepleier kommunisere til pasienter med cancer cervix om seksualitet?. I sykepleierutdanningens pensumlitteratur finnes det begrenset litteratur om pasienter med cancer cervix seksuelle behov og hjelpetiltak. Forfatteren har derfor brukt selvvalgt litteratur og fag- og forskningsartikler gjennom ulike databaser som Academic Search Comlete, PubMed og Chinal som finnes via høgskolens databaser. De databasene som er anvendt baserer seg på fag- og forskningsartikler rettet mot sykepleie. Det er videre anvendt Folkehelseinstituttets sjekkliste for kvalitative forskningsartikler som kvalitetssikring av kildene. Dette skjemaet er brukt for å kvalitetssikre og kritisk vurdere artiklene som er anvendt i bacheloroppgaven (Folkehelseinstituttet, 2014).
Forfatteren av oppgaven har anvendt ulike søkeord i databasene for å finne relevant forskning som kan besvare problemstillingen. Norske søkeord som ble brukt i søkeprosessen var kreftpasienter, kommunikasjon, sykepleie til kreftpasienter og seksualitet. De norske søkeordene resulterte i en anvendt fagartikkel og en nyhetsartikkel. Engelske søkeord som ble brukt var cancer, sexuality, sexual health, patient, cancer treatment, women´s sexual, sexual dysfunction nurse, talking about sexual health, nurse-patient relations og qualitative studies. For å kombinere søkeordene ble det brukt “AND”.
Alle søkeresultatene av fagartikler og forskningsartikler er vedlagt i oppgaven (Vedlegg 1). Forfattern av oppgaven har funnet (?????) artikler som blir presentert for å belyse problemstillingen.
Inklusjons- og eksklusjonskriterier
Søkeprosessen er en viktig del av oppgaven for å finne relevante forskningsartikler som belyser problemstillingen. For å vurdere artiklenes relevans i forhold til oppgaven er det essensielt å bruke inklusjons- og eksklusjonskriterier (Støren, 2013, s. 38). I oppgaven har forfatteren stilt disse kravene:
Inklusjonskriterier
Forfatterne av oppgaven har valgt noen kriterier for godkjenning av de vitenskapelige artiklene. Alle vitenskapelige artikler som er brukt i oppgaven skal være vurdert av uavhengige fagpersoner for å sikre vitenskapelig standard, altså fagfellevurdert (Dalland, 2017, s.154). Forfatteren har stilt krav til artikkelsøket om at det skal være utgitt i “full text”, slik at det kan leses over internett. Videre stilles det krav til at artiklene skal være nyere enn 2008 for å få oppdatert forskning og begrensning av tidsrommet. I forskningsartiklene ble det også inkludert at referansene skulle være tilgjengelige (Støren, 2013, s.39). Det ble likevel inkludert en forskningsartikkel fra 2004 for å belyse problemstillingen, da denne omhandlet leger og sykepleieres barrierer for å snakke om seksualitet med pasientene. Forskning- og fagartiklene som er benyttet i oppgaven er relevante for å belyse problemstillingen. De tar for seg temaer som kommunikasjon om seksualitet, pasienter og pårørendes opplevelse av åpenhet om seksualitet og barrierer leger og sykepleiere opplever.
Eksklusjonskriterier
Forfatterne av oppgaven valgte å ekskludere artikler som ikke fantes i fulltekst og var eldre enn 2004. Alle forskningsartikler som ikke hadde nivå 1 eller 2 i publiseringskanalen og samt ikke fulgte Folkehelseinstituttets sjekkliste for vurdering av kvalitativ forskning ble ekskludert (Register over vitenskapelige publiseringskanaler, 2018) (Folkehelseinstituttet, 2014). Norske søkeord ble ekskludert fra søkeprosessen.
Kildekritikk
Ved å bruke kildekritikk vurderer forfatteren litteraturen som er brukt for å besvare oppgavens problemstilling. Kildekritikk benyttes for å vurdere etterretningen og relevansen til informasjonen som blir gitt via artiklene (Store medisinske leksikon, 2017).
Det er grunnleggende for å kunne svare på problemstillingen til oppgaven at kildene er relevante for oppgaven. Det er grunnleggende for oppgaven at alle kildene som anvendes er relevante. I kildekritikken er det essensielt å vurdere om en artikkel er relevant, men den må også være pålitelig. I artiklene som er inkludert i oppgaven er det strukturert kvalitativ forskning for å begrense mulighetene for feilkilder (Dalland, 2017. s. 60).
Det er essensielt at forfatteren har kunnskap om pensumlitteratur for å kunne utøve kildekritikk til referansene som benyttes (Dalland, 2017, s.159). Forfatteren av denne oppgaven har erfaring fra kartlegging av pasienters grunnleggende behov, hvor det subjektivt sees at seksualitet er noe som ofte blir nedprioritert å snakke om. Dette kan medføre at søkeprosessen er subjektivt vurdert etter relevans.
Det er finnes mange ulike databaser for å søke etter relevante artikler. Ved å kun velge et antall utvalgte databaser som metode, kan forfatteren av oppgaven ha gått glipp av relevante artikler. Søkeordene som er brukt i databasene kan ha begrenset relevansen, og det må tas høyde for at dette kan ha påvirket utfallet av gode artikler. Fem av de valgte artiklene i oppgaven er skrevet på engelsk, noe som kan forårsake at deler kan bli mistolket hos forfatteren. De engelske artiklene er fra Australia, Hellas og England. På grunnlag av at forskningsartiklene er fra andre land enn Norge, kan sykepleiepraksisen være ulik. Fra forfatterens subjektive oppfatning er disse fem artiklene likevel relevante for å belyse problemstillingen.
Forfatteren har anvendt Joyce Travelbees sykepleieteori, og har her forholdt seg til Grunnleggende Sykepleie bind 3 av Kristoffersen (2014) og Joyce Travelbee (2001) Mellommenneskelig forhold i sykepleie.
Presentasjon av forsknings- og fagartikler
Forfatterne har brukt sjekklister for hver av oppgavene som er presentert i denne bacheloren. Det er også brukt Norsk senter for forskningsdata sin publiseringskanal over vitenskapelige artikler for å vurdere hvilke grad av godkjenning artiklene har. Dette gjør at man kan vurdere kvaliteten på metodene som er anvendt. Ved å kvalitetssikre med hjelpemidler som sjekklister og publiseringskanaler kan en stole på resultatene. De vitenskapelige studiene som er brukt i oppgaven har IMRoD-struktur. Sjekklisten som er brukt for å vurdere kvaliteten av artiklene er hentet fra Folkehelseinstituttet (2014). I neste underkapittel vil forfatteren av oppgaven vil kritisk vurdere artiklene som er inkludert.
Etisk vurdering av presentert forskning
Forfatteren av denne oppgaven skriver om menneskers helse og velvære, og det er derfor essensielt å ivareta det etiske og juridiske. For å ivareta mennesketsrettighetene ved forskningsstudier skal deltakerne være informert om hva hensikten med undersøkelsen er. Alle som er med i forskningsstudier har rett til å bli anonymisert og deltakerne får alltid muligheten til å kunne trekke seg fra undersøkelsen. I undersøkelser som blir gjort burde det begrunnes med at det er for pasientens beste, dette for å ivareta velgjørenhetsprinsippet (Støren, 2013, s. 34-35).
Forskningsartikkel 1:
Tittel: “Talking about sex after cancer: A discourse analytic study of health care professional accounts of sexual communication with patients”
Forfattere: Ussher, J.-M., Perz, J., Gilbert, E., W.K. Wong, T., Mason, C., Hobbs and Kirsten, L.
Utgivelsesår: 2013
Hensikt: Dette var en australsk studie hvor 38 personer deltok i et halvstrukturert intervju. Hensikten med studiet var å bevise at helsepersonell ikke tar opp informasjon, psykologiske og fysiologiske forandringer etter kreftdiagnose knyttet til seksualitet.
Utvalg: Denne studien var en del av et større metodeprosjekt som undersøker endringer i seksualiteten til pasientene etter kreftdiagnose, hvor både pasienter, partner og helsepersonell deltok. Det var 33 kvinner og 5 menn som deltok på undersøkelsen med en gjennomsnittsalder på 48 år. De hadde ulike profesjoner som leger, sykepleiere, psykologer og sosialarbeidere. Det ble i studien dannet tverrfaglige team som inkluderte en person med cancer og dens partner.
Metode: Kvalitativ studie. Det ble brukt halvstrukturert intervju av ulike yrkesgrupper sammen med kreftpasienter og deres partnere for å få frem deres erfaringer av problemstillingen. Det ble brukt en kreft forbrukerorganisasjon som rådgivende gruppe og tolkning av resultatene.
Resultater: De fleste av helsepersonellet i studien hadde enighet om at de seksuelle forandringene som forekom skyldes kreft og kreftbehandlingen. Studien viste videre til at kvinner som har opplevd kreft i vagina med store operasjoner har det vanskeligere fordi de ser annerledes ut og de føler seg annerledes, noe som kan påvirke både dem selv og deres partner. De tok også med at kvinner som har hatt behandling med kjemoterapi har kommet i en uønsket overgangsalder og har mangel på utflod.
Relevans: Forskningen er viktig for problemstillingen da den tar for seg seksuelle dysfunksjoner som en bivirkning av kreftbehandling.
Forskningsartikkel 2:
Tittel: “Embodying sexual subjectivity after cancer: A qualitative study of people with cancer and intimate partners”
Forfatter: Gilbert, E., Ussher, J.-M., and Perz, J.
Utgivelsesår: 2012
Hensikt: Hensikten med studien var å sette fokus på seksualitet etter kreft, og de referer til at dette er noe som det har vært mangelfullt fokus på.
Utvalg: Denne studien hadde kreftpasienter og deres partnere som hadde vært erklært kreftfri i seks måneder som målgruppe. Det var 23 kvinner og 21 menn som hadde hatt en kreftdiagnose, og 18 kvinner og 17 menn som var partnere til pasienter som hadde opplevd kreft. Gjennomsnittsalderen på gruppen som ble intervjuet var 54,6 år.
Metode: Metoden som ble brukt var en kvalitativ studie. Det ble brukt semistrukturerte intervjuer av pasientene og deres partnere som ble analysert teoretisk. I studien ble det tatt opp dysfunksjonell seksualitet, kroppslig svik, tap av seksualitet, mangel på aksept, depresjon og angst.
Resultat: Resultatet som kommer frem i forskningen er gjentagende seksuelle forstyrrelser etter en kreftdiagnose. Utsagn fra pasientene som deltok i undersøkelsen var blant annet: “interessen er ikke der”, “fokuset mitt var på å overleve, ved opplevelse av sterke smerter og lite søvn blir sex irrelevant”. Mange av deltakerne rapporterte om forstyrrelser som seksuelle dysfunksjoner og seksuelt tap, mens andre deltagere så på disse utfordringene som motivasjon for å finne tilbake til sin seksualitet. Resultatet sammenlagt av undersøkelsen var at det var svingende for pasientene om de opplevde dys-utførelse eller re-utførelse av seksualitet.
Revalens: Forskningen som er gjort i denne studien vil belyse problemstillingen da den tar for seg ulike pasienter og partneres syn på seksualitet etter kreftbehandling.
Forskningsartikkel 3:
Tittel: “The re-construction of women’s sexual lives after pelvic radiotherapy: A critique of social constructionist and biomedical perspectives on the study of female sexuality after cancer treatment.”
Forfattere: White, I.D, Faithfull, S. & Allan, H.
Utgivelsesa?r: 2012
Hensikt: Dette forskningsstudie fokuserer på den kliniske vurderingen av behandlingsinducerte kvinners seksuelle problemer, etter bekkenstrålebehandling i rutinemessig medisinsk oppfølging. Hensikten med forskningen er derfor å avdekke disse avvikene rundt kvinners seksuelle helse etter strålebehandling, og problematikken rundt dette. Kunnskapen og fokus på tema i denne forskningsartikkelen er ment for å få en bedre forståelse av hvorfor det har vært lite forbedring i kunnskapen rundt seksuell rehabilitering innen onkologi, tross for forskningspublikasjoner om dette emnet helt tilbake til 1980- tallet.
Utvalg: Denne studien ble utført på en 5 måneders periode, med deltagende observasjon av radioterapi og oppfølgingskonsultasjoner. Studien hadde kreftpasienter og deres partnere som hadde blitt erklært kreftfri i seks måneder som målgruppe. Undersøkelsen tok for seg 23 kvinner og 21 menn med tidligere kreftdiagnose, og 18 kvinner og 17 menn som var partnere til pasienter som hadde vært utsatt for kreft. Gjennomsnittsalderen på intervjugruppen er 54,6 år.
Metode: Metoden som ble brukt var en kvalitativ studie. Det ble brukt semistrukturerte intervjuer av pasientene og deres partnere som ble analysert teoretisk. I studien ble det tatt opp dysfunksjonell seksualitet, kroppslig svik, tap av seksualitet, mangel på aksept, depresjon og angst.
Resultat: Strålebehandling i bekken og underliv skaper fysiske skader som igjen påvirker kvinners seksuelle helse og psyke, nevnt i forskningsartikkelen. Disse seksuelle problemene etter strålebehandling blir ofte ikke undersøkt eller klinisk vurdert. Funnene i dette studiet undersøker faktorer som negativt påvirker seksuell rehabilitering etter kreft, fra et sosialt, organisert, klinisk pasient og pårørendeperspektiv. Disse funnene gjenspeiler utfordringene som helsepersonell og pasienter står ovenfor. Forskning rundt kvinnelige seksuelle utfordringer etter kreft er utilstrekkelig i forhold til behovet. Forskningsartikkelen påpeker at det er opplevd motvilje fra NHS – kommisjonærene rundt finansiering av nye tjenester som kan forske nøyere på seksuell rehabilitering innen onkologi.
Forskningsartikkel 4:
Tittel: “Opening a can worms”: “GP and practice nurse barriers to talking about sexual health in primary care”
Forfattere: Gott, M., Galena, E., Hinchliff, S. and Elford, H.
Utgivelsesår: 2004
Hensikt: Hensikten med denne studien var å identifisere barrierer leger og sykepleiere praktiserer som hemmer diskusjonen om seksuelle helseproblemer med pasientene. Studien skulle hadde som formål å utforske muligheter for å forbedre primærhelsetjenesten på dette området.
Utvalg: Denne studien hadde leger og praktiserende sykepleiere i primærhelsetjenesten som målgruppe. Det var 22 leger og 35 praktiserende sykepleiere som deltok i forskningsstudiet. Av legene som deltok var det 13 mannlige og ni kvinnelige. Aldersgruppen i forskningsstudiet var fra 32- til 60 år.
Metode: Det er en kvalitativ forskningsstudie, hvor det ble brukt semistrukturert intervju. Deltakerne som ble intervjuet var rekruttert fra ulike praksiser gjennom Sheffield. Alle intervjuene som ble avholdt ble gjort av erfarne kvinnelige forskningsmedlemmer i alderen 24- til 32 år.
Resultat: Resultatet som kommer frem i forskningsartikkelen beviser at det er svært problematisk innenfor primærhelsetjenesten å snakke om seksualitet med pasientene. Dette går ut på barrierer ved å diskutere seksualitet med det motsatte kjønn, følsomhet overfor temaet, begrensninger av tid og kompetanse og vanskeligheter ved å kommunisere om seksualitet med pasienter fra annen etnisitet, middelaldrende og eldre pasienter, samt ikke-heteroseksuelle pasienter. Konklusjonen av forskningsartikkelen viser at leger og praktiserende sykepleiere ikke tar opp seksuelle helseproblemer. Leger og sykepleiere trenger mer trening på å snakke om seksualitet med pasientene, slik at de får tilstrekkelig med pasientinformasjon.
Relevans: denne studien vil belyse problemstillingen i oppgaven med grunnlag på hvorfor helsepersonell ikke tar opp seksuell helse med pasientene. Den viser også konkrete tiltak rettet mot forbedring av emnet.
Forskningsartikkel 5:
Tittel: “Patients’ Sexual Health: A Qualitative Research Approach on Greek Nurses’ Perceptions”
Forfattere: Nakopoulou, E., Papaharitou, S. & Hatzichristou, D.
Utgivelsesår: 2009
Hensikt: Hensikten med denne kvalitative studien var å undersøke sykepleieres evne til å oppfatte og vurdere pasientenes seksuelle helseproblemer i hverdagen.
Utvalg: Utvalget til studien var 44 sykepleiere som deltok på et kurs med fokus på forbedring og oppdatering.
Metode: Metoden som ble brukt var et kvalitativt forskningsprosjekt som besto av syv fokusgrupper. Hver fokusgruppe diskuterte sine oppfatninger av seksuell helse, hvor de fortsatte med åpne spørsmål rundt emnet. Utfallet ble analysert tematisk basert på grunnleggende teorier.
Resultat: Resultatet av studien viser at sykepleieres subjektive oppfatning av seksuell helse baserer seg på det emosjonelle og det somatiske. I den kliniske praksisen viser studien de personlige bakgrunnen for at helsepersonell ikke snakker om seksualitet med pasientene, og trekker her frem: ulike kjønn, aldersforskjell, normer, tidspress, personvern og oppfatningen av ansvarsrollene til sykepleier. Alle sykepleierne som deltok i studien ytret behov for videre spesialisering og opplæring om både de fysiologiske problemene relatert til seksualitet og kommunikasjonsferdigheter.
Relevans: Denne kvalitative forskningsstudien trekker frem sykepleieres manglende kunnskaper om kommunikasjonsferdigheter. Dette vil belyse vår problemstilling om å kommunisere om seksualitet til pasienter med cancer cervix.
Fagartikkel 1
Tittel: “Etterlyser samtale om sex og samliv etter kreft”.
Forfattere: Kvitrud, I.
Utgivelsesa?r: 2017
Hensikt: Journalisten av artikkelen har gjort et intervju med en kreftpasient om hennes oppfatninger av helsepersonells holdninger til seksuell helse, samt behovet til vedkommende for informasjon rundt temaet etter sin kreftdiagnose.
Utvalg: Deltakerne besto av enkeltintervju med en kvinnelig kreftpasient, samt innspill og kommentarer fra kreftsykepleier og sexologisk rådgiver.
Den kvinnelige deltakeren i intervjuet uttrykte sine behov og meninger rundt helsepersonells manglende kunnskap og vage holdninger til å snakke om seksualitet. Kvinnen som er intervjuet er aktuell i den grad at hun er rammet av en gynekologisk kreftform som påvirker samliv og seksualitet, og har erfaring rundt det belyste temaet. Meninger og problematikk som belyser oppgaven sin problemstilling om seksuell helse og livmorhalskreft, gjør intervjuet aktuelt.
Metode: Forskningen er kvalitativ. Data ble samlet inn via enkeltintervju, samt med innspill fra fagperson. Kvinnen som ble intervjuet hadde fri mulighet til å uttrykke sine meninger i artikkelen, og ble basert på hennes erfaringer og meninger. Artikkelen dreide seg om helsepersonellets holdninger til pasientene og hvordan deres tanker formidles og oppfattes.
Resultater: Forskningen viser at om en flytter fokuset fra symptom til mestring sa? vil en se verdi og være mer oppmerksom pa? hva pasienten prøver a? formidle. Det a? anerkjenne pasienten er en viktig del. Det at personalet ikke bruke ord som for eksempel splittet, paranoid og aggressiv vil en kunne endre holdningene til personalet. En vil da heller kunne tolke fortellingene pasienten kommer med for a? forsta? deres livshistorie. Ved refleksjon over situasjonen til pasienten og deres livshistorie gir det økt motivasjon hos personalet til a? sta? i krevende relasjoner over tid. Ved at pasientene fa?r fortelle om livet sitt, erfaringer og mestringer vil dette styrke empatien hos personalet.
Relevans: Forskningen er relevant da den tar for seg samhandling, kommunikasjon og hvordan en skaper åpenhet mellom helsepersonell og pasient. Vårt fokus på seksuell helse og kommunikasjon rundt dette, samt problematikken som oppstår blir belyst i denne artikkelen. Dette er nært knyttet opp til problemstillingen og forskningen da den tar for seg flere aspekter som Joyce Travelbee skriver om. Slik som det mellm-menneskelige, fokuset på at sykepleiepraktikeren hjelper individet med å mestre erfaringer rundt sykdom og lidelse.
Fagartikkel 2:
Tittel: “Bedre kommunikasjon med kreftpasienter”.
Forfattere: Brager, A., Riddervold, H., Stokke, K., Myhre, L.H., Ruland, C., Sandbæk, H.
Utgivelsesår: 2009
Hensikt: CHOICE – programmet er et elektronisk kommunikasjons- og pasientmedvirkningsverktøy, og skal bidra til bedre kommunikasjon og pasientmedvirkning. Hensikten med CHOICE – programmet er å hjelpe pasienten til å formidle sine symptomer og problemer ut i fra eget perspektiv, og hva slags problemer pasienten selv mener er mest plagsom. Dette skal bidra til økt felles forståelse, og bedre kommunikasjon mellom pasient, sykepleier og lege. Studien skulle hadde som formål å utforske muligheter for å forbedre primærhelsetjenesten på dette området.
Utvalg: CHOICE – programmet er utviklet ved Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning på Rikshospitalet i Oslo, der det videre ble praktisert for alle pasienter på tre sengeposter og en poliklinikk på ulike sykehus i 2007.
Metode: Hensikten med denne studien var å sette i gang tiltak for å avdekke hva som kan bidra til god kommunikasjon i pasienten sitt sykdomsforløp. I dette tilfelle IT – verktøy som “touchpad”, der pasienten skriver inn og krysser av for plager, bekymringer og prioriteringer knyttet til sin sykdom, ved ankomst på sengepost. Smerter, fysiske plager og ubehag, tanker, følelser og sosiale forhold blir vektlagt i avkrysningsskjemaet.
Resultat: Resultatene etter ett års bruk av IT – verktøyet CHOICE, opplever forfatterne av fagartikkelen det som et positivt verktøy i det daglige. Pasienten gir sykepleierne innsikt i tanker og følelser relatert til sykdom og behandling, og samtalen mellom sykepleier og pasient blir lettere. Vanskelige temaer som seksualitet eller døden, blir for pasienten lettere å prate med helsepersonell om. Pasientene som brukte CHOICE – programmet hadde færre plagsomme symptomer og problemer, og mindre behov for hjelp fra helsepersonell gjennom behandlingsforløpet. Problemer og bekymringer som antageligvis ikke ville blitt fanget opp uten CHOICE, har blitt fanget opp – som igjen fører til mer effektiv behandling. Pasientene rapporterte at de fikk større innflytelse over egen behandling, noe som igjen ga følelsen om kontroll over egen situasjon. Større forståelse og kunnskap rundt egen sykdom blir også rapportert fra pasientene.
Relevans: Denne fagutviklingsartikkelen gjennomført av sykepleiere, er relevant i den grad at den belyser at kommunikasjon til pasientene som en viktig del av sykdomsforløpet til hver enkelt. CHOICE – programmet er alternativ for tilstrekkelig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, noe forfatterne av bacheloroppgaven fokuserer på i denne oppgaven.
REFERANSELISTE
Nakopoulou, E., Papaharitou, S. & Hatzichristou, D. (2009) “Patients’ Sexual Health: A Qualitative Research Approach on Greek Nurses’ Perceptions”. https://doi.org/10.1111/j.1743-6109.2009.01334.x
Gilbert, E., Ussher, J.M. & Perz, J. (2012) “Embodying sexual subjectivity after cancer: A qualitative study of people with cancer and intimate partners”.
http://dx.doi.org/10.1080/08870446.2012.737466
Gott, M., Galena, E., Hinchliff, S. & Elford, H. (2004) “Opening a can of worms”: GP and practice nurse barriers to talking about sexual health in primary care”.
https://doi.org/10.1093/fampra/cmh509
White, I.D., Faithfull, S. ; Allan, H. (2012) “The re-construction of women’s sexual lives after pelvic radiotherapy: A critique of social constructionist and biomedical perspectives on the study of female sexuality after cancer treatment”.
https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2012.10.025
Ussher, J.M, Perza, J., Gilbert, E., Wong, W.K.T., Mason, C., Hobbs, K., ; Kirsten, L. (2013) “Talking about sex after cancer: A discourse analytic study of health care professional accounts of sexual communication with patients”. http://dx.doi.org/10.1080/08870446.2013.811242
Kreftforeningen (s.a.) Psykiske reaksjoner. Hentet fra 09.04.2018: https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/mestre-livet-med-kreft/psykiske-reaksjoner-og-sorg/
Norsk Sykepleierforbund (2017) Yresetiske retningslinjer for sykepleiere. Hentet fra 09.04.2018: https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf
Kristoffersen, Nordtvedt ; Skaug (red.) (2011). Grunnleggende sykepleie bind 3. Gyldendal Norsk forlag: Oslo.
Kirkevold, M. ; Bringsli, G. J. (2017) I store medisinske leksikon. Hentet fra 10.04.2018: https://sml.snl.no/sykepleier
Ørn, S., Mjell, J., og Bach-Gansmo, E.,(red) (2011) Sykdom og behandling bind 2. Gyldendal Norsk forlag: Oslo
Folkehelseinstituttet (2011) Fakta om psykiske plager og lidelser hos voksne. Hentet fra:
https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskhelse/psykiske-plager-og-lidelser-hos-vok/Folkehelseinstituttet (2015) Fakta om angstlidelser. Hentet fra 10.04.2018: https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/angstlidelser—faktaark/Store norske leksikon (2018) Språklig kommunikasjon. Hentet fra 26.04.2018: https://snl.no/språklig_kommunikasjon
Håkonsen, M. (2011) Innføring i psykologi. Gyldendal Norsk forlag: Oslo.
Folkehelseinstituttet (2014) Sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning. Hentet fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/tema/brukererfaring/sjekkliste-kvalitativ-2014.pdf
Norsk senter for forskningsdata (2018) Register over vitenskapelige publiseringskanaler. Hentet fra: http://www.nsd.uib.no
Brager, A., Riddervold, H., Stokke, K., Myhre, L. S., Sandbæk, H. ; Ruland,C. (2008). “Bedre kommunikasjon med kreftpasienter”. Hentet fra: https://sykepleien.no/forskning/2008/10/bedre-kommunikasjon-med-kreftpasienter
Kvitrud, I. (2017) “Etterlyser samtale om sex og samliv etter kreft”. Hentet fra: https://sykepleien.no/2017/05/etterlyser-samtale-om-sex-og-samliv-etter-kreft
Loge, J., H., Dahl, A., Fosså, S. ; Kiserud, C. (2013) Kreftoverlevere. Gyldendal Norsk Forlag: Oslo (selvvalgt lit.)
Støren, I.(2013). “Bare søk!” Cappelen Damm Akademisk: Oslo.
Busch, T. (2013) Akademisk skriving. Fagbokforlaget: Bergen.
Travelbee, J. (2001) Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademsiske
Dalland, O. (2017) Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal Akademiske
Vedlegg 1
Oversikt over litteratursøk
Artikkel Database Avgrensninger Søkeord Tittel Treff Utvalgt
1 Academic Search Comlete Full text, references available, Scholarly Journals, Psychology and Health
2013- Cancer AND sexuality “Talking about sex after cancer: A discourse analytic study of health care professional accounts of sexual communication with patients” 4 1
2 Academic Search Comlete Full text, references available, Scholarly Journals
2010 – Psychology and Health Sexual Health AND Patient Embodying sexual subjectivity after cancer: A gualitative study of people with cancer and intimate partners” 10 1
3 Academic Search Comlete Full text, references available, Scholarly Journals
2010 – Cancer treatment AND women´s sexual ” The re-construction of women’s sexual lives after pelvic radiotherapy: A critique of social constructionist and biomedical perspectives on the study of female sexuality after cancer treatment
2 1
4 PubMed Abstract, Full text, 2004 – Sexual dysfunction AND nurse AND talking abut sexual healt “Opening a can worms”: “GP and practice nurse barriers to talking about sexual health in primary care” 8 1
5 sykepleien.no Fagutvikling, 2008-2010 Sykepleie til kreftpasienter “Bedre kommunikasjon til kreftpasienter” 22 1
6 PubMed Abstract, Full text, 2008 – Adult AND
Communication AND
qualitative research
AND nursing
AND nurses perceptions AND
sexuality “Patients’ Sexual Health: A Qualitative Research Approach on Greek Nurses’ Perceptions”
5 1
7
